Av gamle helter som bør nevnes, er John Barnes i en særstilling hos Tauet. Mitt største, og egentlig eneste skikkelige fotballidol. Eleganten, med lår alt for store for 80-tallets relativt tighte shortsmote, ble født på Jamaica i 1960, men faren flyttet familien til London mens Barnes enda var en liten sneip. Barnes begynte karrieren i Watford, og ble tidlig ansett som et av koksholmens største fotballtalenter. Det var under tiden hans i Watford at han fikk sin landslagsdebut for England, og hvem husker ikke målet mot Brasil på Maracana, der Barnes så mer brasiliansk ut enn samtlige elleve gulkledde.
Barnes ble kjøpt opp av Liverpool for 900 000 pund i 1987, en anseelig sum på den tiden, og viste seg å være verdt hver penny. Han ble den andre fargede spiller i Liverpool, og fikk en del rasisme rettet mot seg fra motstanderfans på tribunen. Barnes brydde seg fint lite om dette. Han hæla bananene ut over sidelinjen, som på bildet, og fortsatte med sitt vidunderlige spill. Han var det mest artistiske innslaget på et lag som badet seg til titler, men som dessverre ikke fikk ta fotballen sin ut i Europa, grunnet Heysel-tragedien.
Med Barnes på venstre kant harvet Liverpool over motstanderne som Tauet harvet over damer i studietiden. Motstanderne følte seg dog voldtatt, ikke tilfredsstilt. En alvorlig akillesskade i 1991 satte en stopper for den John Barnes vi kjente. Han mistet mye av farten, og ble etterhvert midtsirkelpudding på sentral midtbane. Han gjorde likevel uslettelig inntrykk på alle fans av Liverpool på 80-tallet, og man kan vel bare drømme om en kantspiller med like stor positiv innflytelse på laget som det Barnes hadde. Han ble i Liverpool til 1997, men det var dessverre sjelden vi så glimt av den Barnes som herjet langs krittlinjen på 80-tallet.
Etter en periode i Newcastle og Charlton la Barnes opp i 1999. Han innså vel at det å spille for Liverpool var kult, og det å spille for noen andre var ikke kult (Kjent følelse, Michael Owen?).
Barnes prøvde seg som Manager, i Celtic, men det ble en heller kortvarig affære. Det er de fire årene hans på venstre flanke langs krittlinja på Anfield's hallowed turf vi vil huske, og er ham evig takknemlig for.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar