I serien "Tauet hyller sine helter" vender vi oss atter mot Led Zeppelin. Denne gangen er det John Henry "Bonzo" Bonham vi bøyer oss i støvet for. Trommeslagernes Jimi Hendrix ble født i Redditch, England i 1948, og begynte å lefle med trommer, dvs. kjeler og lokk, allerede i femårs-alderen. Et godt bevis på at skarpingen som fant opp "tidlig krøkes-uttrykket" jammensanten var inne på noe. Bonzo tok aldri trommetimer, men oppsøkte selv trommiser i ung alder for å spørre etter råd.
Han hadde diverse strøjobber som ung. Enkelte av disse var sammen med Robert Plant, som anbefalte Bonham for Jimmi Page da han selv fikk vokalistjobben i bandet som ble Led Zeppelin. Bonzo tok etter lengre tids grubling jobben, han var den perfekte kandidat for et band som skulle spille hardt og tungt.
Han var visstnok en av de første som pakka sølvfolie inni trommene sine, for å gjøre lyden tyngre og hardere, og By Jove, det funka. Hans tunge klask, rappe høyrefot og evne til å følge den tighteste groove ga ham fort et stort navn på rockehimmelen. Forøvrig kan en når en ser ham klaske skinn lett se hvor Jim Henson henta inspirasjon til
Dyret i Muppet Show fra.
Bonham var ikke helt som de andre medlemmene av Zeppelin. I den glimrende konsertfilmen
The song remains the same har hvert Zeppelinmedlem "sitt eget" kvarter, mens musikken surrer og går i bakgrunnen. Page, Plant og Jones har alle Alistair Crowley- og Tolkien-inspirerte snutter, men hva gjør Bonzo? Joda, han gjeter kyr, kjører motorsykkel og dragrace, drekker øl og spiller biljard. Zeppelins folkelige alibi, kan man nesten si.
Bonzo led rock'n'roll-døden. Tidlig en morgen styrta han det som visstnok har det samme alkoholinnholdet som 16 shots ren vodka, før han fylte resten av dagen med fortsatt tung drikking. Han ble funnet neste morgen, kvalt i sitt eget oppkast, kun 32 år gammel. Led Zeppelin brøt opp. Det ville ikke være det samme uten Bonham. En klok beslutning.
Du må hvile i fred, Bonham. Ditt lille hjørne i himmelen er nok et herlig bråkete et.
